Historie

Nesbru videregående skoles historie starter i 1975.

Oppstart

På 1970-tallet var det mangel på elevplasser i videregående skoler i Asker og Bærum og spesielt var mangelen stor i Asker. Derfor fikk Valler videregående skole ved rektor Lisbeth Broch i oppdrag å bestyre tre filialklasser som ble plassert på Jong barneskole høsten 1975. Elevene kom i hovedsak fra Asker.

Det var ikke plass nok til å videreføre disse klassene ved Jong barneskole, men Bekkestua ungdomsskole hadde ledig kapasitet. Det ble besluttet å opprette en midlertidig videregående skole med egen administrasjon lokalisert til leide lokaler på Bekkestua i påvente av at ny videregående skole på Nesbru skulle bli ferdig. Bekkestua skole hadde i 1979 13 klasser året før den nye skolen sto klar. To av disse klassene var filialklasser lagt til Østerås ungdomsskole.

Aage Eifring ble tilsatt som rektor og Inger-Marit Øymo som inspektør. Eifring kom fra Hamar katedralskole der han hadde vært undervisningsinspektør, mens Øymo var relativt nyutdannet lektor.

Nesbru blir bygget

Som alle andre planlagte skoler i Akershus på dette tidspunktet, skulle Nesbru videregående skole bli en kombinert skole. Skolen skulle stå ferdig fra skolestart høsten 1980. Den ble dimensjonert for ca. 575 elever og startet 18. august opp med 25 klasser med dette undervisningstilbudet:
 
Allmenne fag:

  • Naturfaglig linje
  • Samfunnsfaglig linje
  • Språklinje

I alt fem klasser på hvert trinn

Husflidsfag og estetiske fag:

  • Videregående ettårig kurs i vevfag

Husholdningsfag:

  • Ettårig grunnkurs i husstell

Håndverks- og industrifag:

  • Ettårig grunnkurs i elektrofag
  • Ettårig grunnkurs i tømrerfag
  • Ettårig grunnkurs i murerfag
  • Ettårig grunnkurs i tegning

To-årige grunnkurs:

  • Med allmennfag og tegning, form og farge
  • Med allmennfag og husstell

Lærere og ledelse ble overført fra Bekkestua skole til nye Nesbru, og det ble foretatt nytilsettinger både i lærerpersonalet og i ledelsen. Aage Eifring ble skolens første rektor.

Endringer

Det viste seg snart at ikke alle de yrkesfaglige tilbudene som skolen startet opp med, hadde livets rett. Elevenes ønsker og valg endret seg, og dette ga utslag for de yrkesfaglige tilbudene. Nye tilbud kom også til. Skolen fikk videregående kurs i tømrerfag og tegning, form og farge og etter hvert også tilbud om interiørkonsulentutdanning.

I en periode hadde Nesbru flere grunnkurs over to år. Det mest vellykkede av disse var uten tvil det toårige grunnkurset med allmenne fag og mediefag.

Alle endringene i undervisningstilbudet førte til stadige ombygginger. Nesten hver sommerferie var det ombygginger for å kunne ta imot høstens nye klasser.

Mangfold

Skolens undervisningstilbud konsentrerte seg etter hvert rundt tre grunnpilarer: Allmenne fag, estetiske fag og byggfagene. Etter hvert forsvant husholdningsfagene, elektrotilbudet og til slutt tilbudet i vevfag og interiørkonsulenttilbudet.

I stedet fikk skolen et tilrettelagt tilbud for psykisk utviklingshemmede elever – "4-elevers klasser" og noe senere en klasse med Arbeid Produksjon Opplæring – APO. Dette har betydd at skolen har utviklet stor spesialpedagogisk kompetanse, noe som kommer hele skolen til gode.

Allmennfagtilbudet ble høsten 1993 supplert med et internasjonalt tilbud på VK1- og VK2-nivå, IB – International Baccalaureate.

Høsten 1993 fikk norsk skole en ny generell læreplan. Den var et visjonært dokument og beskrev verdigrunnlaget skolen skulle bygge på og hva som var samfunnets visjon og mål for opplæringen. Læreplanen dannet grunnlaget for den forestående reformen som skulle bety endringer i struktur og innhold.

En ny arbeidstidsavtale for pedagogisk personale var også under forberedelse. Den innebar en større binding av lærernes arbeidstid, og skapte mye støy ved innføringen. Mange lærere opplevde at denne innebar en langt sterkere kontroll av en lærers arbeidstid enn det som til da hadde regulert arbeidstiden.

Reform ’94

Med R’94 kom en ny strukturreform og med den forsvant de toårige grunnkursene. For å utnytte kompetanse og utstyr innen mediefagene, ble Nesbru den eneste skolen i vestregionen med tilbud om største fordypning i mediefag på allmennfaglig studieretning.

Skolen var ikke bygd med tanke på at hver lærer skulle ha en arbeidsplass slik som den nye arbeidstidsavtalen la opp til. Læreværelset var heller ikke stort nok til at alle lærerne kunne samles. Da Asker kommune flyttet folkebiblioteket fra skolen til Holmensenteret, ble det 01.01.1995 frigjort lokaler som skolen kunne benytte til disse formål. Akershus fylke leide disse arealene, og her fikk lærerne sine arbeidsplasser.

Personalrommet ble bygd ut slik at hele personalet fra høsten 1994 kunne samles her. Det er nyttig å ha byggfagsklasser på huset.

For yrkesfagene betydde reformen at flere yrkesfaglige grunnkurs ble slått sammen til felles grunnkurs. Et slikt grunnkurs var byggfag. Det ble Nesbru som fikk dette grunnkurset i regionen. De nye læreplanene for grunnkurs byggfag stilte helt andre og større krav til verkstedkapasitet enn det skolen hadde fra før. Grunnkurs byggfag rekrutterte blant annet elever til VK1 tømrerfag, VK1 mur og VK1 betong.

Det var derfor ønskelig at skolen kunne tilby elevene en bredde i VK1 tilbudet. For å få dette til, vedtok fylkestinget i Akershus utbygging av byggfagsavdelingen på Nesbru med en ramme på knappe 32 millioner kroner. Med et nytt tilbygg ble kravene som de nye læreplanene stilte til blant annet verkstedkapasitet ivaretatt. Det ble nedsatt en programkomite i 1996 hvis mandat var å utvikle et program for ny verkstedfløy med tilhørende klasserom, datarom og kontorer som sammen med eksisterende verksteder skulle dekke behovet for tre grunnkursklasser byggfag, to klasser VK1 tømrere, en klasse VK1 betong og en klasse VK1 mur.

Skolen har, fra den stod ferdig høsten 1980 til dags dato, vært i en kontinuerlig utviklings- og ombyggingsprosess der det nye tilbygget ble et foreløpig og verdig punktum.

Medier og kommunikasjon

Etter innføringen av R’94 hadde skolen fire studieretninger der medier og kommunikasjon ble den siste tilveksten. Dette gjorde at Nesbru fremdeles hadde et bredt undervisningstilbud og et mangfold i personalet og blant elever.

Data og fagdager

Nesbru var tidlig med i den teknologiske utviklingen. PC’ verdenen gjorde sitt inntog på det administrative område allerede på slutten av 1980-tallet, og satsingen på kompetanseutvikling og investeringer til gode for personalet fortsatte ut over på 1990-tallet.

Etter hvert ble den virtuelle verden også en del av elevenes skolehverdag, og før skoleåret 2004-05 bestemte skolen seg for å bygge om en hel fløy med klasserom til et stort areal for hele grunnkurstrinnet på allmenne fag, og tildele en PC-arbeidsplass til hver enkelt elev.

Det innebar for alvor satsing på data i undervisningen og et annet organisatorisk kjennetegn ved skolens pedagogikk, nemlig fagdager.

All undervisning for dette trinnet foregikk i datalandskapet, og den ble organisert slik at fagene fikk sine egne dager. Faglærerteam på 6 stk. hadde ansvar for hvert enkelt fag. Ordningen med fagdager og fagteam har skolen utviklet siden, og fra skoleåret 2009-10 organiserer skolen all undervisning etter dette prinsippet.

Skolen har gjennomført en rekke undersøkelser blant elevene angående fagdager og et stort flertall var svært fornøyde med denne organiseringen av undervisningen. De sa at de får ro og tid til å fordype seg i fagene og en langt lettere skolesekk!

På bakgrunn av gode erfaringer med individuelle PC’er til elever satte skolen i gang ordning med krav om egen PC til elever på GK AA fra skoleåret 06-07, før AFK satte i gang sin egen PC ordning.

Kunnskapsløftet 2006

I 2006 ble norsk skole igjen reformert. Reformen, som hadde fått navnet Kunnskapsløftet, ble innført i en tid da skolenorge i flere år hadde opplevd at resultatene fra internasjonale undersøkelser ikke svarte til politikernes eller samfunnets forventninger om å levere gode faglige resultater. Et omfattende arbeid var gjort i forkant av innføringen med blant annet flere stortingsmeldinger, involvering av partene i skolen og en rekke internasjonale og nasjonale eksperter innenfor aktuelle fagfelt.

Kunnskapsløftet førte videre læreplanverkets generelle del og Læringsplakaten. Det ble gjort endringer i lovverk og struktur med en rekke nye betegnelser og begreper og et nytt læreplanverk. Reformen underlegges stadig revisjoner og endringer, både i lov- og læreplanverk. Ett område som formelt styrkes fra skoleåret 2010-11, er samarbeid skole - hjem. Det er vår skole svært tilfreds med. Vi ønsker en utstrakt samhandling skole - hjem.

Fra høsten 2006 har skolen følgende utdanningsprogram:

  • APO arbeid, produksjon og opplæring)
  • Bygg- og anleggsteknikk (ByA)
  • Design og håndverk (DH) Medier og kommunikasjon (MK)
  • Opplæring i mindre grupper - Bo og arbeidstrening
  • Studiespesialisering (SSP)
  • International Baccalaureate

I 2008 vedtok Fylkestinget i Akershus at utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk skulle deles mellom Nesbru og Rud videregående skoler. Det ble avsatt 110 millioner kroner til utbygging. 35 av disse skal gå til utvidelse på Nesbru.

Programmeringsarbeidet for nytt tilbygg pågikk i 2009 og første del av 2010. Skolen regner med at dette tilbygget står ferdig til bruk i løpet av høsten 2011. Da blir både midlertidige brakker og telt på skolens idrettsplass, som har vært brukt til undervisning, fjernet. Plassen skal igjen da kunne tas i bruk til det den opprinnelig var tenkt til, nemlig kroppsøvingsaktiviteter.

Skoleåret 2010-11 har vi ca. 800 elever og 62 klasser. Personalet består av 116 lærere, 3 assistenter og til sammen 9 i andre personalgrupper. Av disse arbeider 2 i biblioteket, 4 på kontoret og 3 i driftsavdelingen.

Skolen initierte et systematisk samarbeid med ungdomsskolene Landøya, Torstad og Bjørnegård høsten 2008. Inneværende skoleår fortsetter dette sammen med Landøya og Torstad, og hovedområdene er vurdering i fagområdene matematikk og fremmedspråk.

Dette samarbeidet har så langt resultert i at 10. klassinger fra Landøya følger undervisningen i matematikk 1T og i engelsk i Vg1 på Nesbru. Disse elevene får også tilbud om forsering i matematikk og engelsk når de blir elever på Nesbru vgs. Språk- og matematikklærere fra Nesbru undeviser periodevis i disse fagene på de to ungdomsskolene.

Skolens rektorer:

1975-1987: Aage Eifring
Vår 1988: Bjørn Stangeland (konstituert i påvente av Øymos tiltredelse)
1988- 2008: Inger Marit Øymo
1998-1999: Øyvind Tveitstul (vikar i Øymos tid i Utdannings- og forskningsdepartementet)
2008-: Knut Jore